Dette er et utdrag fra en omfattende rapport på totalt 19 sider om en vitenskapelig undersøkelse av hvordan mus reagerte på ultralydbølger på Bio-Acoustical Laboratories Inc. , Dallas, Texas, USA. Hvis du vil lese hele testrapporten, kan du– laste ned
pdf-filen (2,6 Mb)
Hvis du ikke har Acrobat Reader, kan du laste ned programmet gratis via koblingen til høyre.
Ti mus ble plassert i et avlangt kammer, fem i hver av seksjonene A og E i henhold til figuren nedenfor.
Hver seksjon (A–E) hadde identiske stasjoner for inntak av fôr og vann.
Seksjon B, C og D var utstyrt med lyddempende skillevegger (såkalte baffles).
Følsomme ultralydmikrofoner var utplassert i hver seksjon slik at det faktiske lydnivået kunne måles i forsøksanordningen.
I seksjon A ble det montert et ultralydapparat av fabrikat El Mar 300D.
For at musene skulle kunne akklimatisere seg, fikk de i testeperiodens dag 1–7 leve fritt i testeanlegget, uten at ultralydanlegget var slått på. Hver sjette time ble oppholdsstedene deres registrert (kl 6, 12, 18 og 24). Som det fremgår av tabellen til høyre, beveget musene seg helt planløst mellom de ulike seksjonene.
Dag 8 ble musene igjen utplassert med fem individer i hver seksjon fra A til E, samtidig som ultralydanlegget ble slått på.
I løpet av omtrent ett døgn endret musenes hittil tilfeldige bevegelser seg og ble forskjøvet til seksjon D (se tabellen nederst), hvor de som følge av den forstyrrende ultralyden fra A åpenbart trivdes bedre.
Årsaken til at de ikke flyktet så langt som mulig fra museskremmeren, men tilbrakte det meste av tiden i seksjon D, kan være at lydnivået som følge av resonanseffekter blir høyere i seksjon E.
Oppsummering
I dette vitenskapelige forsøket er konklusjonen at den aktuelle museskremmeren har god effekt når det gjelder å skremme bort skadedyrene.
Copyright © 2000 R.P.G.
Båth 